Vinter- og vårsopper

 

Her får du en liten guide til spennende sopper som kan brukes i mat og drikke, samt forvekslingsarter. Husk å konsultere gode soppbøker eller soppsakkyndige før du spiser sopp du ikke er kjent med fra før.

 

Vintersopp

Vintersopp er en spesifikk art som vokser på vinteren, så lenge det er et par plussgrader. Likevel er det mulig å plukke den når det er flere minusgrader, fordi den holder seg godt i kulden. Du kan spise hele soppen, men stilkene kan være litt seige. Derfor velger mange å bare spise hattene. Vintersoppen varierer i farge fra lys gul til mørk oransje, og har ofte en svart, pusete tekstur på stilken. På engelsk kalles den derfor for «velvet foot».

Forvekslingsarter: Flatklokkehatt som er meget giftig, men som normalt ikke finnes på vinteren. Pinnehatt som ikke er en matsopp, og gjerne vokser på stubber når det er kaldt.

 

Gråblå østerssopp

Gråblå østerssopp  er en populær matsopp som kan kjøpes i matbutikker over hele verden. Den vokser også vilt i Norge, og trives godt når det er kjølig vær. Den vokser på døde trær og trestubber, og kan variere i farge fra lys beige til blågrå.

Forvekslingsarter: Bjørkeøsterssopp som er spiselig og krittøsterssopp som er spiselig med merknad, men disse vokser ikke på vinteren. Gulgrønn lærhatt som er spiselig og besk lærhatt som ikke er en matsopp.

 

Gulgrønn lærhatt

Gulgrønn lærhatt vokser også på trær, men skiller seg fra den blågrå østerssoppen ved at den har en tydelig definert stilk med annen tekstur enn skivene. Den er ofte litt klissete på hatten og seig i konsistensen. Noen mener den er en god matsopp, mens andre synes den kan smake litt beskt. Her må du bare prøve deg frem og se hva du selv synes. Prøv den gjerne i en asiatisk-inspirert wok eller suppe.

Forvekslingsarter: Blågrå østerssopp som er spiselig og besk lærhatt som ikke er en matsopp.

 

Kreftkjuke

Kreftkjuke – også kjent som «chaga», vokser på bjørk hele året, men er lettest å finne når bjørketrærne står uten blader. Den er ikke en matsopp, man kan tørkes og brukes på samme måte som te eller kaffe. Utsiden er kullsvart og klumpete, mens innsiden er oransje til rustbrun.

Forvekslingsarter: Rikuler som ikke er spiselige.

 

Skarlagen vårbeger

Skarlagen vårbeger må sies å være en av de vakreste soppene vi har i Norge. Den titter gjerne frem når snøen smelter på våren. Den vokser på gammel ved av løvtre i skyggefulle områder med næringsrik jord og overrisling, ofte sammen med or.

Skarlagen vårbeger er en god matsopp, og er du heldig finner du mange nok til et helt måltid. Bruk den gjerne som pynt/garnityr, da den beholder mye av fargen også etter varmebehandling.

Forvekslingsarter: Oransjebeger som er spiselig og vokser senere på året.

 

Vårfagerhatt

Vårfargerhatt kommer ofte i mai-juni og liker seg i nærheten av løvtrær i kalkrike områder. For eksempel langs Oslofjorden og nordover mot Mjøsa, rundt Trondheimsfjorden og i Salten. Du finner den i gress eller åpen løvskog.

Vårfagerhatt er en skivesopp med kremhvit/gulhvit hatt, jevn og tykk stilk med fast kjøtt, og den lukter litt som vått mel.

Vårfagerhatten er en av disse soppene som noen kan reagere på og bli dårlig i magen av, uten at man vet hvorfor. Første gangen kan det derfor være lurt å spise en mindre porsjon. Det skader heller ikke å varmebehandle akkurat denne soppen i 10-15 minutter.

Forvekslingsarter: Vårtrevlesopp som er giftig og Sommermunkehatt som er mistenkt giftig.

 

Spissmorkel

Spissmorkel kommer ofte i mai-juni og liker seg i bardekke og fet gressmark. Den er funnet over hele landet helt nord til Tromsø. Du finner spissmorkler i parker og hager.

Spisspmorkelen er en sekksporesopp med lang og spiss mørkebrun lue med regelmessige folder. Soppen er helt hul inni, noe som er et viktig kjennetegn. Fargen gjør at den lett går i ett med bark og jord.

Forvekslingsarter: Rundmorkel som er spiselig og sandmorkel som er giftig.

 

Grankonglehatt og furukonglehatt

Grankonglehatt og furukonglehatt er gode matsopper som kommer tidlig på våren. De er beskjedne av størrelse, men gjør seg godt som garnityr enten stekt eller syltet.

Forvekslingsarter: Bitterkonglehatt, konglehette og vårluthette som ikke er spiselige og smaker vondt.

 

 

Slik finner du de beste soppstedene

Lurer du på om disse soppene finnes der du bor? Da kan du søke opp artene i Artsdatabanken og sjekke registrerte funn i artskartet. Her kan du også registrere dine egne funn, hvis du ønsker å bidra til artskartleggingen i Norge.